Det er viktig at du er helt til stede under prosessen. Helbredelse skjer i selv kontakten du har med delene dine og du skal derfor ikke notater under selvmøtet. Å skrive under et selvmøte er som å sitte på mobilen mens du er sammen med barna dine - det ødelegger kontakten. Hvis det dukker opp en setning som gjør et helt spesielt inntrykk, kan du be om en kort timeout for å skrive den ned, men i utgangspunktet skal du ikke notere noe som helst.

Hvis det føles veldig viktig kan du evt skrive noen stikkord eller et kort referat rett etter prosessen. Det er imidlertid ikke nødendig - og legg vekk notatene straks du er ferdig. Du skal ikke tolke eller reflektere over prosessen på dette tidspunktet. Det vil bare redusere effekten av den.

Det imidlertid par ting du kan gjøre for - hvis du vil.
Etter prosessen er ordene som er blitt resonert gjerne ladet med mening for underbevisstheten. Har du hatt en fysisk prosess, kan du ta vare på post-it lappene og henge dem over sengen din eller på baderomsspeilet. Du skal ikke foreta deg noe spesielt - bare kikk på dem når du går forbi. Min egen erfaring er at det kan fordype eller forsterke effekten av prosessen noe.  Etter en tid (kort eller lang) vil du merke at ordene ikke lenger "bærer energi", de føles nøytrale. Da kan du ta dem ned og kaste dem.

Om det var en setning som ble sagt under prosessen som berørte deg spesielt, kan du gjøre det samme; skriv den på et papir og heng den opp et sted du ser den.

Som nevnt bør du unngå å tolke eller reflekte over prosessen de første dagene. Det kan dukke opp spontane innsikter eller minner, (som du kan notere deg hvis du vil), men du skal ikke aktivt forsøke og tolke eller forstå.

 
Det er heller ingen fordel å fortelle andre om prosessen din. Hold den for deg selv i noen dager. Hvis du snakker om den bringer du den opp i hodet og da stopper du momentumet som er satt i gang i psyken. Det kan redusere effekten på underbevisstheten og i nervesystemet.

De første dagene kan du komme til å føle deg litt emosjonelt øm; lei deg, irritabel, rastløs. Det er ikke et dårlig tegn. Tvert i mot. Jeg liker å sammenligne det med å ommøblere stuen; først blir det mer rotete og støvete, men etter hvert som tingene finner sin plass, blir det renere og klarere enn det opprinnelig var. Emosjonalitet, slitenhet oa i dagene etterpå, er tegn på at prosessen arbeider i deg.

Det kan også hende du får en opptur. Alle følelser de første dagene er tegn på at prosessen arbeider i deg.

Hvis du har et bilde av deg selv i en alder som føles relevant, kan du også ha det tilgjengelig et sted du ser det. Særlig hvis bildet vekker medfølelse eller ømhet i deg.

Bonustips  : )

Du kan faktisk også henge opp intensjonssetninger du ikke har hatt prosess på. Selv noterer jeg alle potensielle intensjonssetninger i en bok. Jeg får selvsagt ikke hatt prosess på alle, og i blant henger jeg en av dem opp på veggen over sengen. Etter en stund er det som den til en viss grad er bearbeidet selv uten prosess.